Sengner/Sagn på Vestlandet: Folgefonna 2 (Kvinnherad/Odda)

Søk i lister

Stader

Aktørar

Tema

Lokalitetar

Kjelder

Førstehjelp i bruk av segnbasen

FUNKSJONAR PÅ HEIMESIDA

Heimeside-ikonet: lite hus + Segner på Vestlandet (HVL) (Nullstiller heimesida)
To/tre sett med knappar:

A. Tre søk-knappar

1. KARTSØK: klikkbart kart.

- Kjem opp som førsteval på større skjermar: PC, lesebrett

- Er utelate på mobilar med små skjermar

2. LISTESØK med val i fem søkjefelt

- Kjem opp som førsteval på mobilar

3. FRISØK/KONTROLL-PANEL

- Frisøk: Skriv inn søkjeord i tome felt

- Kontrollpanel for alle søkjemåtar: Syner søkjelenkjer

- Nede: Ein logg attende til tidlegare søk/funn

B. To hjelpe-knappar

7. HJELP: Bruksrettleiing

8. INFORMASJON: Framdrift/historikk/ teori/fag-linkar

C. Tre funn-knappar. Funn-knappane dukkar opp etterkvart som du søkjer

4. FUNN-LISTE (Funn: Segntitlar)

5. VARMEKART (Ulike fargar syner kvar eller kor tett segnene ligg)

6. VALD SEGN: segnoppslag (med ulike søkjelenkjer under)

NB 1: Dei ulike kappane på heimesida er på-kappar og ikkje av-knappar: dei koplar kvarandre ut!!

NB 2: Frisøk/kontroll-panel kan du klikka inn og ut med raudt lupe-ikon med to undertekstar: anten "skjul kontroll" eller "kontroll".

NB 3: Tilbakefunksjonar

Tilbake til heimesida: Trykk på "Segner på Vestlandet (HVL)" med hus-ikon
Elles ein standard tilbakefunksjon med < >-knapp eller <- -> knapp øverst til venstre. Berre delvis brukt.
I søk i "kontrollpanel/frisøk" er det ein "Logg" nederst i kontroll-panelet der du kan opna tidlegare funn. Det er ein nyttig tilbakefunksjon særleg i søkelenkjene i segnoppslaga

ENKLE VEGAR INN I SEGNBASEN

A. Klikkbart kommunekart: syner segner i einksildkommunar (Ikkje på mobil)

B. Listesøk. Der er det fem felt å velja mellom:

1. Stad 2. Aktør 3. Tema 4. Lokalitet 5. Kjelde

MERK: Listesøk har to linksystem

Klikkar du på plussteiknet framfor søkjefelta i Listesøk, får du undernivå i basebygnaden, t.d. Hordaland > Midthordland > Bergen mm. Denne strukturen med underordna punkt (pluss/minus) finst berre i liste-søk.
Klikkar du på blå lenkjer, får du opp samla funnlister med segntitlar. Denne presentasjonen utan underordning finst i andre søkjemåtar: frisøk og lenkjesøk i segnoppslaga.

**C. Søk i eitt av dei tome søkefelta i Frisøk. Skriv inn t.d. kommunenamn i feltet 'Stad': Syner alle segnene i vedkommande kommune.

INNHALDET I DEI FEM FELTA I LISTESØK**
1. STAD- feltet: (fylke/fylkesdel/kommune/lokalnamn).

2. AKTØR- feltet: Historiske personar, Mytiske vesen, Religiøse figurar

3. TEMA- feltet:
- Handlingar : Det nokon gjer
- Hendingar: Det som skjer
- Opphavsforklaringar: Forklaringer på namn, naturformasjoner, eigenskapar mm.
- Syn på segn: metaperspektiv på segner
Syn på segn: 1. Ytringar om truverde i segna
Syn på segn: 2. Sjangertrekk: Fullsegn, segnnotis, ditar mm.
Syn på segn: 3. Segner med utdjupngande innslag om tema, aktørar
- Vandresegner slik dei tematisk er systematiserte i digital ml-katalog UIO

4. LOKALITET- feltet: Naturformasjonar, Kulturformasjonar, Mellom lokalitetar/stader

5. KJELDE- feltet: Heimelspersonar, nedskrivarar, samlingar

Meir om ulike søkjemåtar: sjå under knappen "Informasjon"

Framside for info

OM SEGNDATABASEN

Segner.no er bygd opp sidan 1990-talet av Bjørn Bjørlykke og Nils Tore Gram Økland. Desse to overdrog det formelle ansvaret for basen til Eldar Heide 07.01.2025, men jobbar aktivt vidare med han. Bjørn og Nils Tore begynte arbeidet med basen då dei arbeidde ved norsklærarutdanninga ved dagens HVL på Stord. Utgangspunktet deira var å gjera tekstar med lokal forankring tilgjengelege for lærarstudentar, skular og barnehagar.

Kan du gjera ein innsats for segner.no? Me treng fleire til å vera med og leggja ut segner. Vestlandet er enno ikkje skikkeleg dekt, og ambisjonen er å utvida til resten av landet. Du får opplæring og får vera med på eit spennande prosjekt som høyrer til kjernen i kulturarven vår. Kan du bruka mykje tid, er det flott, og har du berre litt tid å avsjå, så er det òg flott. Ta kontakt, då vel!

Kontaktopplysningar og nærare opplysningar om dei involverte:

Eldar Heide eldar.heide@hvl.no Ansvarshavande for Segner.no frå 7.1. 2025
Nettside ved HVL
Nettside privat

Bjørn Bjørlykke (redaktør, relasjonsbyggjar og databasedesignar) bjorn.bjorlykke@gmail.com.

Nils Tore Gram Økland (redaktør og relasjonsbyggjar) nils.okland@hvl.no.

Per Arne Flatberg (programmerar og databasedesignar)

3. Redigera segnoppslag (Passordbunden bruk)

4. Redigera hjelpeknappen og informasjonsknappen på heimesida ( Passordbunden bruk)

5. Leggja inn nye artiklar eller filer i knappen "Informasjon" (Passordbunden bruk)

Artiklar knytt til segnbasen

1.Notat om nytt databasedesign (Segner på Vestlandet)

2. Segner som pedagogisk ressurs

7. Plutoprosjektet 2002: KULTURSTI

4.Segnsjangeren

5 Tradisjonstekstar i oppvekst

8. Segnomsuste prestar

9. Vidsteen i Aasens fotspor - om å sitja einsleg på ei øy. Årsskrift Stord sogelag 2013. >Vedkjem segna 'Huldra på Stord"

Podkastar

1. Segner om Ådlandshornet v/Inge Andersland https://hvl365-my.sharepoint.com/personal/ingan_hvl_no/_layouts/15/stream.aspx?id=%2Fpersonal%2Fingan%5Fhvl%5Fno%2FDocuments%2FFormidling%2FSamfunnsoppdraget%2FSamfunnsoppdraget%20%2D%20Segner%20p%C3%A5%20Vestlandet%2Emp3&ga=1

2. Segner på Vestlandet - trollskap, magi og forklaring før naturvitskapen: https://open.spotify.com/episode/66VRpzkMwZeML89YkEBp98 Episode 9

3. Segner.no -ressurs til tverrfaglege opplegg i skular og barnehagar: https://open.spotify.com/episode/4J5zG3KdXBT8HKUxjm8lkZ. Episode 11

Folgefonna 2 (Kvinnherad/Odda)

Der denne merkelege isbreen no ruvar, var det i gamle dagar ein fruktbar dal som heitte Folgedalen. Der var det sju kyrkjesokn. Folket i dalen var så overmodige og ugudelege at Gud til slutt let det snøa og sludda utan stans i ti veker til ende. Heile dalen blei no fylt med snø, og alt levande omkom, og sidan har snøen og isen vakse til den veldige breen som i dag er Folgefonna.

Her fann dei i gamle dagar masse småfuglar med ulik farge: kvite, svarte, grøne, gule og raude. Dei flaug opp og ned i tallause flokkar. Folk meinte at det måtte vera sjelene til dei gudlause og fordømte innbyggjarane som flakka rundt i fugleham. (bb/ntø)

(Sjå merknad i Kjeldeopplysningar)

Folgefonna (raud pil)

Stader:

-Kvinnherad kommune (57)

-Folgefonna (4)

-tidl. Odda kommune (10)

Aktørar:

-- religiøse figurar->- Vårherre/høgare makter

- - mytiske vesen->- landvette-typar->- gjengangarar->- gjenferd/spøkelse->- flokkar av fuglar

Tema:

-Handlingar-> 2 MAGI-HANDLINGAR-> HAMSKIFTE/OMSKAPING->- menneske = småfuglar (gjenferd)

-Handlingar-> 3 DET SPESIELLE AKTØRAR GJER->- det gjenferd gjer->- flyg rundt som småfuglar

-Handlingar-> 3 DET SPESIELLE AKTØRAR GJER->- det Vårherre gjer->- straffar ugudlege

-Hendingar->- ymse vêr->- snøstorm/snøfonn

-Hendingar->- lagnader: ->-brått vendepunkt

Lokalitetar:

-5. Geoparken Sunnhordland: SH->- mytiske geo-forklaringar SH->-utforma landskap SH->Folgefonna

-1. Lokale stadnamn->Kvinnherad kommune->Folgefonna

-3. Naturformasjonar-> VASSFORMASJONAR->Isbre/ fonn

Søkbar kjelde:

-Personar->NEDSKRIVAR/samlar->Faye, Andreas x

-- SAMLINGAR-> A. Norsk folkeminnelag (NFL)->A.Faye (NFL) ->Norske folkesagn...

Kjeldeopplysningar: Syn

Merknad

Som bevis på at denne segna er sann, viste bøndene til at elvane som renn ned frå fonna, ofte har ført med seg tilhogne stokkar, gamle fat o.s.v. (Pontoppidans Norges naturlige Historie 1, 49. Schnabels Hardangers Beskr. 45. Samlinger til den danske Historie 2, 3, 30).

Peder Clausson S. 65 og Ramus S.133 kallar breen for Fuglefang på grunn av mengda av småfuglar som heldt til i snøsprekkene. Somme meiner at desse fuglane berre er snødrev som sola skin på. Andre meiner at det må vera dei kvitspragla fjellspurvane som heldt til høgt til fjells, og som om våren ofte tyr ned til gardane ved sjøen i store flokkar. Namnet Fuglefonna er utan tvil ei forvansking av Foglefonden. Sjå elles Kraft 4, 580 om denne merkelege isbreen

Kjelde

Andreas Faye: Norske Folke-Sagn (Norsk Folkeminnelags Forlag, 1948)

Kjeldetekst: Folgefonden

Hvor denne mærkelige Iisbræ nu kneiser, var i gamle Dage en frugtbar Dal, som hedte Folgedalen og bestod at 7 Kirkesogne. Dalens Beboere vare imidlertid saa overmodige og ugudelige, at Gud endelig i 10 samfulde Uger lod det der snee og slude uden Ophør. Den hele Dal blev nu opfyldt med Sne og alt Levende omkom; og fra den Stund har Sne og Iis voxet til den uhyre Masse, der udgjør den berømte Folgefond. Her fandtes i gamle Dage utallige smaa Fugle af forskjellig Farve, hvide, sorte, grønne, gule og røde, der fløi Op og ned i talløse Sværme, og disse ansaa man da for at være de ugudeli-ge og fordømte Indbyggeres Sjele, der her vankede om-kring og lode sig see i Fugleskikkelse.

anm. Som Beviis for dette Sagns Sandhed anføre Bønderne, at de Elve, som rinde fra denne Fond, ofte have medført tilhuggede Stokke, gamle Fade o.s.v. (Pontoppidans Norges naturlige Historie 1, 49. Schnabels Hardangers Beskr. 45. Samlinger til den danske Historie 2, 3, 30), Peder Clausson S. 65 og Ramus S.133 kalder Bræen Fuglefang, formedelst den Mængde Smaafugle, som opholde sig i Snerevnerne. Nogle mene, at disse Fug-le kun er Fygesne i Solskin, andre, at derved menes de hvid-spraglede Fjeldspurve der opholde sig paa de højeste Fjelde, og ofte om Vaaren i store Flokke tye ned til Gaardene ved Søen. Navnet Fuglefonden er ndentvivl en Forvanskning af Fogle-fonden. Om denne mærkelige Snebræ see Kraft 4, 580.

Fast adresse: